Malmfurua.

         Langt inne på fjellet der fant jeg en venn,
       stolt sto du der høgreist og fin.
       Jeg ble så betatt at jeg grep til min penn,
       du virket som fin medisin.

       Og slik har du stått der i år etter år,
       i uvær og solfylte dager.
       Stundom var vinteren rufsig og hård,
       men alltid du sto der så fager.

       I mosekledd lende der fikk du din start,
       utallige år er gått.
       Din mektige krone den har du bevart,
       og ditt lange liv har du fått.

       Når dagen er over det stunder motkvelden.
       og sola forsvinner i vest.
       En bedre opplevelse finner en skjelden,
       og furua får sin attest.

      
Einar Dalsaune

                                          Tilbake til ord for dagen