Eventyret om en veteranforening
Det var en gang en veteranforening
med god og vennlig stemning.
Ledelsen var både vettug og klok,
med flagg og faner og penger på bok.
Men så overtok et troll med mange hoder:
Et lederhode og et pengehode
(Pluss noen hengehoder)
Ingen av dem spesielt gode,
ei heller særlig klok.
Da kom medlemmene i kok,
for mang en veterangutt
ble skuffet, stur og mutt
da virksomheten tok slutt.
Alle trollets hoder ville slutte, grunnet negativ kritikk.
Og jammen er de sære,
for i avviklingskomiteen ville de være.
Men der møter de jo samme kritikken!
Vi forstår ikke helt logikken.
Fra denne "kunnskapsrike" komité
 venter vi spent på et kommuniké
om hvor vår formue har blitt av.
Kanskje også det er ”urimelige høye krav”
Pengehode hører sikkert ikke på det øret
men fortsetter med det gamle kjøret:
”Ingen andre forstår hva regnskap er,
du måkke komme, måkke homme her”
__________________________________________________________________________
Denne komité har fått et mandat: 
De skal ordne opp i kapital og løsøre.
Men enten er de ekstra lat -.
- eller mangler evnen til å fullføre.
 For det er ikke til å tro-
- de har enda ikke gjort opp foreningens bo!
__________________________________________________________________________
Nå sier gamle karer:
 "Hvor har det blitt av flagg og andre varer.
La det nå bli kjent
hvor det er blitt av musikkanlegg og instrument"
 De stiller derfor komiteen følgende ultimatum:
"Send oss brev med regnskapets avsluttende sum"
(nå er det slutt på tålmodet i våre rekker)
- Hvis ikke, - sender vi solskinn på trollet så det sprekker".
Og snipp snapp snute så er eventyret ute
Espen Askeladd.
Musikk: Dette er foreningens tragiske endelikt, da passer det med Chopins Sørgemarsj.