Fjellbjørka.
 Du vokste opp i den skrinne jord,
 høgt oppe på fjellet og langt mot nord.
 Du klorte deg fast, du nektet å tape,
 for du ville leve for noe å skape.

 Du ble ikke høg, men vakker som få,
 der du lever på fjellet på ditt nivå.
 Din stamme omhyllet med gråkvit never,
 vernet mot uvær slik naturen krever.

 En fisker vandrer på måssågrodd teppe,
 med krokstav i hånd, på ryggen ei skreppe.
 Han slenger sin markkrok i elver og vatn,
 når dagen er endt er han rede for natten.

 Han nører sin ild med never og kvist,
 og henter sin ved både hist og pist.
 Ilden den varmer og ilden den lyser,
 alt er på topp det er ingen som fryser.

 Det regnet om natta, men så rant sola,
 mygga var lei den, for fiskeren Ola.
 Men like ved bålet der troner ei bjørk,
 der henger to sokker og ei skjorte på tørk.

 Ha takk for et minne, om bjørk og natur,
 for dette er status med ekte kultur.
 Så hilser jeg fjellbjørka lykke på ferden,
 jeg håper og tror på en fredelig verden.

  Einar Dalsaune
                                            Tilbake til ord for dagen